Yoghurt

Yoghurt er en mye konsumert fermentert matvare som lages ved bakteriell fermentering av melk. I medisinsk og terapeutisk sammenheng skyldes betydningen dens rolle som bærer av probiotika. Dette er levende mikroorganismer som gir helsegevinst for verten når de tilføres i tilstrekkelige mengder. De viktigste bakteriekulturene som brukes til å lage yoghurt, som Lactobacillus bulgaricus og Streptococcus thermophilus, står for selve fermenteringen. Mange kommersielle yoghurter er også tilsatt ytterligere probiotiske stammer, blant annet ulike arter av Bifidobacterium og andre Lactobacillus-stammer, som antas å ha mer direkte helseeffekter.

Den foreslåtte virkningsmekanismen innebærer at disse gunstige bakteriene forbigående tilføres mage-tarmkanalen. Etter inntak kan mikrobene samhandle med den etablerte tarmmikrobiotaen. De kan potensielt bedre balansen mellom mikroorganismer, styrke tarmbarrierens funksjon og modulere lokale immunresponser. De kan også bidra til fordøyelsen av laktose, slik at yoghurt tåles godt av mange med laktoseintoleranse.

Den terapeutiske effekten av kommersiell yoghurt er likevel gjenstand for pågående vitenskapelig debatt. Konsentrasjonen og levedyktigheten til probiotiske bakterier kan variere betydelig mellom produkter. Nivåene kan være for lave til å gi en klinisk meningsfull effekt. I tillegg vil mange av bakteriene ikke overleve det sure miljøet i magesekken og nå tarmene. Yoghurt kan derfor bidra til et sunt tarmmiljø, men regnes vanligvis ikke som en pålitelig frittstående behandling for spesifikke medisinske tilstander.

Yoghurt er en av de mest tilgjengelige formene for kostholdstiltak rettet mot mikrobiomet, og befinner seg i skjæringspunktet mellom mat og medisin. Det faller inn under kategorien «funksjonell mat» eller «nutrasøytika». Dette plasserer det i en annen klasse enn mer potente mikrobiomterapier som stammespesifikke probiotika av farmasøytisk kvalitet, prebiotika (ufordøyelige fibre som nærer gunstige bakterier) eller fekal mikrobiotatransplantasjon (FMT). Disse mer intensive behandlingene er utviklet for å levere en høy, standardisert dose av spesifikke mikrobielle agens for å oppnå et bestemt klinisk resultat, som å behandle en Clostridioides difficile-infeksjon. Dette ligger utenfor kapasiteten til yoghurt inntatt via kostholdet.

For pasienter og allmennheten fungerer yoghurt som et enkelt, trygt og lett tilgjengelig middel for å støtte generell fordøyelseshelse. Som del av et balansert kosthold kan det bidra til mikrobiell mangfoldighet og støtte regelmessig tarmfunksjon. Rollen bør likevel settes i riktig sammenheng. Det er ingen erstatning for foreskrevet medisinsk behandling av diagnostiserte mage-tarmsykdommer som inflammatorisk tarmsykdom (IBD) eller irritabel tarm-syndrom (IBS). Forbrukere som ønsker mulige probiotiske fordeler bør se etter produkter som eksplisitt oppgir at de inneholder «levende og aktive kulturer», og som lister opp spesifikke probiotiske stammer. Yoghurt bør først og fremst betraktes som en del av en tarmvennlig livsstil, ikke som et målrettet legemiddel.