Symptomatisk behandling

Symptomatisk behandling er medisinsk behandling som skal lindre symptomene på en sykdom eller tilstand, uten å påvirke den underliggende årsaken eller endre det naturlige sykdomsforløpet.

I motsetning til kurativ eller sykdomsmodifiserende behandling, som har som mål å utrydde en sykdom eller bremse utviklingen, retter symptomatisk behandling seg helt mot å bedre pasientens komfort og livskvalitet. Denne tilnærmingen brukes innenfor nesten alle medisinske fagfelt. For eksempel er inntak av et analgetikum (smertestillende) mot hodepine, bruk av hostestillende under en virusforkjølelse eller antihistaminer mot sesongallergi alle former for symptomatisk behandling. I slike akutte tilfeller løser kroppens immunforsvar eller tiden selv det underliggende problemet, mens behandlingen gjør tilfriskningsperioden tålelig.

Ved kroniske eller uhelbredelige tilstander blir symptomatisk behandling en bærebjelke i langvarig pasientomsorg. Ved nevrodegenerative sykdommer som Alzheimers eller Parkinsons sykdom finnes det per i dag ingen sikker kur. Behandlingen er derfor sterkt rettet mot å håndtere symptomer. Et eksempel er levodopa som forskrives for å redusere skjelvinger ved Parkinsons sykdom. Slik kan pasienter opprettholde funksjon og selvstendighet så lenge som mulig.

Symptomatisk behandling inngår i et bredere behandlingsspekter som omfatter forebyggende, kurativ og palliativ omsorg. Palliativ omsorg fokuserer også på symptomlindring, men er vanligvis knyttet til alvorlige, livsbegrensende sykdommer og omfatter psykologisk og åndelig støtte. Symptomatisk behandling brukes derimot ved tilstander av alle alvorlighetsgrader, fra vanlig forkjølelse til uhelbredelig kreft. Den kombineres ofte med sykdomsmodifiserende behandling. En pasient med bakteriell infeksjon kan for eksempel få antibiotika (kurativt) sammen med febernedsettende midler for å senke feberen (symptomatisk).

Den viktigste betydningen av symptomatisk behandling ligger i den direkte virkningen på pasientens hverdag. Ved å lindre smerte, redusere betennelse eller kontrollere forstyrrende symptomer forebygger disse behandlingene sekundære komplikasjoner. Eksempler er dehydrering ved kraftig oppkast eller muskelsvinn ved smertebetinget immobilitet. Behandlingene bedrer også den mentale helsen betydelig. For mange pasienter er symptomlindring den mest umiddelbare og håndgripelige gevinsten av medisinsk behandling. Dette gjør symptomatisk behandling til en vesentlig del av helhetlig og pasientsentrert helsehjelp.