PRS (polygen risikoskår)

En polygen risikoskår (PRS) er en enkeltverdi som anslår en persons genetiske disposisjon for en bestemt sykdom eller egenskap ved å kombinere effektene av mange vanlige genetiske varianter.

De fleste vanlige kroniske sykdommer, som koronar hjertesykdom, diabetes type 2 og schizofreni, skyldes ikke ett enkelt defekt gen, men er polygene. Det betyr at de oppstår som følge av den samlede effekten av hundrevis eller tusenvis av små genetiske variasjoner i hele genomet. En polygen risikoskår forsøker å tallfeste denne kombinerte genetiske sårbarheten. Den beregnes ved å analysere en persons DNA for bestemte genetiske markører, vanligvis enkeltnukleotidpolymorfismer (SNP-er), som har blitt knyttet til sykdommen i store befolkningsstudier kalt genomvide assosiasjonsstudier (GWAS).

Beregningen innebærer en vektet sum. Hver SNP som inngår i skåren tildeles en vekt basert på hvor sterkt den er assosiert med sykdommen. En persons skår regnes deretter ut ved å summere vektene av alle risikoassosierte varianter vedkommende bærer. Den resulterende skåren plasserer personen på en skala av genetisk risiko i forhold til en referansepopulasjon, ofte angitt som en persentil. For eksempel har en person i 95. persentil høyere genetisk risiko for tilstanden enn 95 % av befolkningen.

Polygene risikoskårer står i kontrast til gentestingen som brukes ved monogene (enkeltgen) sykdommer som cystisk fibrose eller Huntingtons sykdom. Ved monogene sykdommer har en mutasjon i ett enkelt gen stor og ofte deterministisk effekt på sykdomsutviklingen. En PRS gir derimot et sannsynlighetsbasert, ikke deterministisk, anslag av risiko for komplekse sykdommer. Det er et sentralt verktøy innen persontilpasset medisin. Denne retningen søker å skreddersy helsehjelp, inkludert forebygging, screening og behandling, til den enkelte ved å ta hensyn til vedkommendes unike genetiske, miljømessige og livsstilsmessige faktorer.

Den viktigste betydningen av en PRS ligger i potensialet til å forbedre sykdomsforebygging og tidlig påvisning. Ved å identifisere personer med høy genetisk risiko lenge før symptomer oppstår, kan klinikere anbefale målrettede tiltak. En person med høy PRS for koronar hjertesykdom kan for eksempel få råd om strengere kosthold, oppstart av trening eller forebyggende medisin som statiner i yngre alder. På samme måte kan en høy PRS for brystkreft påvirke beslutninger om tidspunkt og hyppighet av mammografiscreening. Det er likevel avgjørende å være klar over begrensningene ved PRS. Skårene er ikke diagnostiske. De angir kun disposisjon, og en høy skår er ingen garanti for at personen vil utvikle sykdommen. I tillegg er prediksjonskraften til dagens skårer ofte moderat, og kan være mindre nøyaktig for personer med ikke-europeisk opphav på grunn av skjevheter i de underliggende forskningsdataene. Klinisk innføring av PRS er et aktivt forskningsfelt som fokuserer på å validere nytteverdien og håndtere disse likeverdshensynene.