Probiotisk behandling

Probiotisk behandling innebærer tilførsel av levende mikroorganismer, hovedsakelig bakterier og noen gjærsopper, for å gi en helsegevinst hos verten. Disse mikrobene ligner på de gunstige mikroorganismene som naturlig finnes i menneskekroppen. De vanligste probiotika tilhører slektene Lactobacillus og Bifidobacterium, men andre stammer, som gjærsoppen Saccharomyces boulardii, er også mye brukt. Behandlingen bygger på prinsippet om å korrigere dysbiose, en ubalanse i tarmens mikrobiom, som er knyttet til en rekke helseproblemer.

Mekanismene probiotika virker gjennom er sammensatte. De kan konkurrere med patogene (skadelige) mikroorganismer om næringsstoffer og festesteder i tarmen, produsere stoffer som hemmer veksten av patogener, og styrke tarmbarrierens integritet. Videre samspiller probiotika med vertens immunsystem og bidrar til å regulere betennelsesreaksjoner. De fermenterer også kostfiber og danner gunstige forbindelser kjent som kortkjedede fettsyrer (SCFA), for eksempel butyrat, som er en viktig energikilde for cellene i tykktarmsslimhinnen og har betennelsesdempende egenskaper.

Probiotisk behandling er en sentral anvendelse av det raskt voksende fagfeltet mikrobiomforskning. I flere tiår ble bakterienes rolle i kroppen primært sett gjennom infeksjonssykdommenes linse. Moderne forskning har imidlertid avdekket tarmens mikrobiom som et komplekst og livsviktig økosystem som påvirker fordøyelse, immunforsvar og til og med nevrologisk funksjon via tarm-hjerne-aksen. Probiotisk behandling er et direkte forsøk på å påvirke dette økosystemet for terapeutisk gevinst. Den omtales ofte sammen med prebiotika (ufordøyelige fibre som gir næring til gunstige bakterier) og synbiotika (produkter som inneholder både probiotika og prebiotika). Selv om probiotika historisk sett har vært knyttet til fermenterte matvarer som yoghurt og kefir, formuleres de nå i økende grad som høydosetilskudd og reguleres som levende biologiske legemidler (LBP) for spesifikke medisinske tilstander.

For pasienter og forbrukere tilbyr probiotisk behandling en relativt trygg og tilgjengelig tilnærming til å håndtere visse helsetilstander, særlig de som rammer mage-tarm-kanalen. Det finnes sterk dokumentasjon for bruk mot antibiotikaassosiert diaré, behandling av infeksiøs diaré og lindring av symptomer ved irritabel tarm-syndrom (IBS). Effekten av et probiotikum er imidlertid svært spesifikk for den mikrobielle stammen, dosen og tilstanden som behandles. Et probiotikum som virker mot én lidelse, virker ikke nødvendigvis mot en annen. Betydningen av denne behandlingen ligger i potensialet til å gå fra et generelt kosttilskudd for velvære til en form for presisjonsmedisin, der spesifikke og godt karakteriserte stammer forskrives for å korrigere definerte mikrobielle mangler og behandle et bredt spekter av sykdommer, fra metabolske forstyrrelser til autoimmune tilstander.