Probiotikatilskudd

Probiotikatilskudd er tilførsel av levende mikroorganismer som skal opprettholde eller forbedre kroppens mikrobielle balanse, særlig i tarmen, for å gi en helsegevinst for verten.

Probiotika, ofte omtalt som «gode» eller «vennlige» bakterier, er mikroorganismer som gir en helsegevinst når de tilføres i tilstrekkelige mengder. De vanligste typene som brukes i tilskudd, tilhører slektene Lactobacillus og Bifidobacterium, men også visse gjærsopper som Saccharomyces boulardii benyttes. Disse tilskuddene finnes i ulike former, blant annet som kapsler, pulver og væsker, og de forekommer også i fermenterte matvarer som yoghurt, kefir og kimchi. Styrken til et probiotikum måles i kolonidannende enheter (CFU), som angir antallet levedyktige celler.

Hovedmålet med probiotikatilskudd er å støtte tarmmikrobiomet, det komplekse samfunnet av billioner av mikroorganismer som lever i fordøyelseskanalen. Et sunt og mangfoldig mikrobiom er avgjørende for fordøyelse, næringsopptak, immunfunksjon og til og med produksjon av essensielle vitaminer. Probiotika antas å virke ved å konkurrere med skadelige patogener om næring og plass, produsere antimikrobielle stoffer, styrke tarmbarrieren for å hindre lekkasje av skadelige stoffer til blodet, og ved å modulere vertens immunrespons.

Probiotikatilskudd er en sentral behandlingsstrategi innenfor det raskt voksende feltet mikrobiomforskning. Det representerer et paradigmeskifte fra fokus på å utrydde skadelige mikrober (for eksempel med antibiotika) til aktivt å dyrke et gunstig mikrobielt økosystem. Tilnærmingen er nært beslektet med prebiotika, som er ufordøyelige fibre som fungerer som næring for gunstige bakterier, og synbiotika, som er produkter som kombinerer både probiotika og prebiotika. Selv om det først og fremst ble studert innen gastroenterologi ved tilstander som antibiotikaassosiert diaré, irritabel tarm-syndrom (IBS) og enkelte inflammatoriske tarmsykdommer (IBD), har bruksområdet utvidet seg. Forskning på tarm-hjerne-aksen har åpnet nye veier for å undersøke hvilken rolle probiotika kan spille for mental helse. Dette har ledet til studier av bestemte stammer, av og til kalt «psykobiotika», med tanke på mulige effekter på humør og angst.

For pasienter og forbrukere tilbyr probiotikatilskudd en relativt trygg og tilgjengelig tilnærming til å håndtere og forebygge visse helseplager, særlig knyttet til fordøyelsen. Dokumentasjonen er sterkest for effekt ved forebygging av antibiotikaassosiert diaré og behandling av infeksiøs diaré. Den økende forskningen på tarm-hjerne-aksen antyder en lovende, men fortsatt begynnende, rolle for probiotika i å støtte mental helse. Det er likevel viktig at man forstår at virkningen av probiotika er svært stammespesifikk. En stamme som er gunstig ved én tilstand, kan være virkningsløs ved en annen. Markedet er i tillegg i stor grad uregulert i mange land, noe som gir variasjon i produktkvalitet og levedyktighet. Det anbefales derfor å rådføre seg med helsepersonell for å velge et egnet, kunnskapsbasert produkt tilpasset et bestemt helseformål.