Prasinezumab

Prasinezumab er et humanisert monoklonalt antistoff under utprøving. Det er utviklet for å binde seg til og fjerne aggregerte former av proteinet alfa-synuklein, og evalueres primært som en mulig sykdomsmodifiserende behandling for Parkinsons sykdom.

Prasinezumab er utviklet i samarbeid mellom bioteknologiselskapet Prothena og legemiddelkonsernet Roche. Det representerer en ny tilnærming til behandling av nevrodegenerative sykdommer. Tradisjonelle Parkinson-medisiner som levodopa demper symptomer ved å midlertidig erstatte tapt dopamin. Prasinezumab har derimot som mål å påvirke selve det biologiske sykdomsforløpet. Legemidlet virker ved å binde seg selektivt til C-terminus av alfa-synuklein. Dette proteinet feilfoldes og klumper seg sammen til giftige aggregater kjent som Lewy-legemer. Slike aggregater er et definerende patologisk kjennetegn ved Parkinsons sykdom. Ved å angripe disse aggregatene skal antistoffet bidra til at immunsystemet fjerner dem. Målet er også å hindre at patologien overføres fra celle til celle i sentralnervesystemet.

Legemidlet gis som intravenøs infusjon. Den kliniske utviklingen er nøye fulgt av nevrologifagmiljøet. Tidlige studier viste at legemidlet stort sett var trygt og at det bandt seg til målet som forventet. Studier i mellomfasen, som fase 2-studien PASADENA, ga imidlertid blandede resultater. Legemidlet nådde ikke det primære endepunktet om å bremse den samlede sykdomsprogresjonen sammenlignet med placebo. Sekundære analyser antydet likevel mulig nytte ved å utsette forverring av visse motoriske symptomer.

Prasinezumab tilhører en bredere, fremvoksende klasse av eksperimentelle behandlinger kjent som immunterapier rettet mot alfa-synuklein. Utviklingen av disse legemidlene bygger på hypotesen om at feilfoldet alfa-synuklein sprer seg gjennom hjernen i en prionlignende kjedereaksjon, og gradvis skader nevrale nettverk. Ved å avbryte denne ekstracellulære spredningen håper forskerne å stanse nevrodegenerasjonen. For å endelig avgjøre den kliniske nytten er legemidlet ført videre til storskala kliniske utprøvinger. Dette inkluderer en høyt etterlengtet fase 3-studie med omtrent 900 pasienter som har alfa-synuklein-patologi.

For pasienter og det medisinske fagmiljøet representerer prasinezumab en avgjørende ny front i Parkinson-forskningen. I dag finnes det ingen godkjente behandlinger som kan stoppe eller bremse nevrodegenerasjonen ved Parkinsons sykdom. Tilgjengelige behandlinger gir kun symptomlindring. Dersom prasinezumab viser seg effektivt i sene utprøvingsfaser, vil det være et paradigmeskifte. Det ville gi den første ekte sykdomsmodifiserende behandlingen for millioner av mennesker som lever med Parkinsons sykdom. Legemidlet kan også bane vei for lignende immunterapier ved andre «synukleinopatier», som Lewy-legeme-demens og multippel systematrofi.