Placebo

Et placebo er et virkestoffritt preparat eller en skinnprosedyre som brukes i kliniske studier som kontroll for å vurdere effekten av en eksperimentell behandling. I medisinsk forskning skal et placebo være umulig å skille fra den aktive behandlingen som testes. Det kan være en tablett som inneholder sukker, en injeksjon med saltvann eller en simulert medisinsk prosedyre. Det inneholder imidlertid ingen virksomme terapeutiske ingredienser. Hovedformålet er å fungere som kontroll i randomiserte kontrollerte studier (RCT-er). I slike studier får én gruppe deltakere den aktive behandlingen, mens en kontrollgruppe får placebo. Ved å sammenligne utfallene i de to gruppene kan forskerne skille de spesifikke fysiologiske eller farmakologiske effektene av den aktive behandlingen fra andre påvirkninger, som sykdommens naturlige forløp eller de psykologiske virkningene av å motta omsorg.

Bruken av placebo er avgjørende for å forstå et fenomen kjent som placeboeffekten. Dette viser til den reelle, målbare bedringen i en pasients tilstand som kan oppstå bare fordi vedkommende tror han eller hun mottar en virksom behandling. Effekten er ikke innbilt. Den er en kompleks psykobiologisk respons som involverer forventning, betinging og forholdet mellom pasient og behandler. Når hjernen forventer en gevinst, kan den utløse frigjøring av kroppsegne stoffer som endorfiner (naturlige smertestillende) og dopamin. Dette kan gi ekte symptomlindring. Placeboeffekten fremhever den kraftfulle forbindelsen mellom kropp og sinn i helbredelsesprosessen.

Placebobegrepet er grunnleggende for prinsippene i kunnskapsbasert medisin. Placebokontrollerte, dobbeltblinde studier regnes som gullstandarden for å fastslå effekten av et nytt legemiddel eller en ny behandling. I slike studier vet verken deltakerne eller forskerne hvem som mottar den aktive behandlingen og hvem som mottar placebo. Denne strenge metodikken bidrar til å eliminere skjevheter og sikre at en behandlings observerte gevinster skyldes de virksomme komponentene, og ikke bare suggesjonens kraft. Bruken av placebo reiser imidlertid viktige etiske spørsmål, særlig når det allerede finnes en effektiv standardbehandling. I slike tilfeller kan det anses som uetisk å holde tilbake en kjent virksom behandling fra en kontrollgruppe. Følgelig bruker mange studier nå «aktiv kontroll», der den nye behandlingen sammenlignes med gjeldende standardbehandling i stedet for med placebo.

For pasienter og allmennheten er det viktig å forstå placebo av flere grunner. Det viser hvorfor personlige anekdoter og vitnesbyrd ikke er pålitelig bevis for at en behandling virker. En enkeltpersons bedring kan skyldes placeboeffekten, sykdommens naturlige forløp eller andre forstyrrende faktorer. Denne kunnskapen gjør folk i stand til å vurdere helsepåstander kritisk og forstå nødvendigheten av grundig vitenskapelig testing. Forskning på selve placeboeffekten er dessuten et voksende felt som gir innsikt i mekanismene bak helbredelse gjennom samspillet mellom kropp og sinn. Ved å utnytte de psykologiske og fysiologiske faktorene som bidrar til placeboeffekten, kan klinikere kanskje forsterke virkningen av aktive behandlinger og bedre utfallet for pasientene.