Mikrobiom

Mikrobiomet er det komplette settet av gener som tilhører det store og mangfoldige samfunnet av mikroorganismer, kjent som mikrobiotaen, som lever i et bestemt miljø. Selv om begrepet teknisk sett viser til det samlede genomet til disse mikrobene, brukes det ofte om hverandre med «mikrobiota» for å beskrive selve organismene. Hos mennesker koloniserer disse mikrobielle samfunnene så godt som alle kroppsoverflater som er eksponert for omverdenen, inkludert huden, munnen, luftveiene og, mest tettpakket, mage-tarmkanalen. Alene anslås det menneskelige tarmmikrobiomet å inneholde billioner av mikroorganismer, med et genetisk mangfold som langt overgår det menneskelige vertens.

Historisk sett har mikrobiologien fokusert på enkelte sykdomsfremkallende arter. Begrepet mikrobiom representerer imidlertid et paradigmeskifte mot å forstå disse mikrobielle samfunnene som komplekse økosystemer som lever i et symbiotisk forhold til verten sin. Disse mikroorganismene er ikke bare passive beboere. De utfører viktige funksjoner som menneskekroppen ikke kan gjøre selv. For eksempel hjelper tarmbakterier med å bryte ned komplekse karbohydrater som menneskelige enzymer ikke kan fordøye, de syntetiserer livsviktige næringsstoffer som vitamin K og enkelte B-vitaminer, og de spiller en avgjørende rolle i å trene opp og regulere immunforsvaret fra fødselen av.

Studiet av mikrobiomet har blitt revolusjonert av fremskritt innen gensekvenseringsteknologi, særlig metagenomikk. Dette feltet lar forskerne analysere det komplette genetiske materialet fra en miljøprøve, uten å måtte dyrke enkelte mikrober i laboratoriet. Denne begrensningen gjorde tidligere at flertallet av disse organismene forble ustuderte. Dette har gitt uovertruffen innsikt i sammensetningen av mikrobielle samfunn og deres funksjonelle egenskaper. Et sentralt begrep som har oppstått, er «dysbiose», en ubalanse eller forstyrrelse i mikrobiomets struktur. Dette har blitt knyttet til et bredt spekter av helseproblemer.

Mikrobiomets betydning for menneskers helse er dyptgripende. Forskning har i økende grad koblet dysbiose til kroniske tilstander som inflammatorisk tarmsykdom (IBD), fedme, diabetes type 2, allergier og autoimmune sykdommer. Videre tyder oppdagelsen av «tarm-hjerne-aksen», et toveis kommunikasjonsnettverk mellom tarmmikrobiomet og sentralnervesystemet, på at disse mikrobene spiller en rolle for psykisk helse, blant annet ved angst og depresjon. Denne økende forståelsen baner vei for nye behandlingsstrategier, som probiotika, prebiotika og fekal mikrobiotatransplantasjon (FMT). Disse tar sikte på å gjenopprette en sunn mikrobiell balanse og behandle sykdom ved å påvirke dette indre økosystemet.

Mikrobiomet er det samlede genetiske materialet til alle mikroorganismene som lever i et bestemt miljø, for eksempel menneskekroppen. Dette omfatter bakterier, sopp, virus og arkeer.

Mikrobiomet er det samlede genetiske materialet til alle mikroorganismene som lever i et bestemt miljø, for eksempel menneskekroppen. Dette omfatter bakterier, sopp, virus og arkeer.