Inflammatorisk tarmsykdom (IBD)

Inflammatorisk tarmsykdom (IBD) er en samlebetegnelse for en gruppe kroniske betennelsestilstander i mage-tarmkanalen. De to vanligste formene er Crohns sykdom og ulcerøs kolitt. Begge tilstandene kjennetegnes av en unormal immunrespons som får kroppen til å angripe sitt eget fordøyelsessystem. Dette fører til langvarig betennelse og vevsskade. Selv om de deler mange symptomer, skiller de seg fra hverandre når det gjelder betennelsens plassering og natur. Ulcerøs kolitt er begrenset til tykktarmen (kolon og endetarm), der den gir en sammenhengende betennelse som kun rammer det innerste slimhinnelaget i tarmveggen. Crohns sykdom kan derimot ramme hvilken som helst del av mage-tarmkanalen, fra munn til endetarm. Betennelsen kan opptre flekkvis og trenge gjennom hele tykkelsen av tarmveggen.

Symptomene på IBD varierer med betennelsens plassering og alvorlighetsgrad, men omfatter vanligvis vedvarende diaré (som kan være blodig), magesmerter og kramper, blødning fra endetarmen, plutselig og sterk avføringstrang, tretthet og utilsiktet vekttap. Sykdommen følger vanligvis et mønster med aktive perioder, kalt oppbluss, etterfulgt av perioder med remisjon der symptomene avtar. Den uforutsigbare karakteren av disse oppblussene kan ha stor innvirkning på hverdagen, arbeidet og det sosiale livet.

Den eksakte årsaken til IBD er ukjent. Tilstanden regnes som autoimmunlignende og oppstår gjennom et komplekst samspill mellom genetisk sårbarhet, miljøfaktorer (som kosthold, røyking eller infeksjoner) og et forstyrret immunsystem. Man antar at hos genetisk disponerte personer utløser en miljøfaktor et upassende og vedvarende immunangrep mot de ufarlige bakteriene som normalt finnes i tarmen. Det er viktig å skille IBD fra irritabel tarmsyndrom (IBS). Selv om begge kan gi ubehag i magen og endringer i avføringsvaner, innebærer IBD påvisbar betennelse og fysisk skade i mage-tarmkanalen som kan sees ved bildediagnostikk eller endoskopi. IBS er derimot en funksjonell forstyrrelse i samspillet mellom tarm og hjerne, uten synlig betennelse eller vevsskade.

For pasientene er IBD en livslang tilstand som krever kontinuerlig medisinsk oppfølging for å kontrollere symptomer, oppnå og opprettholde remisjon og forebygge komplikasjoner. Behandlingen tilpasses den enkelte og kan omfatte betennelsesdempende legemidler, immundempende medisiner og avanserte biologiske behandlinger som virker på spesifikke betennelsesmekanismer. I noen tilfeller kan kirurgi være nødvendig for å fjerne alvorlig skadede deler av tarmen eller for å behandle komplikasjoner som forsnevringer eller fistler. Å leve med IBD kan innebære store fysiske og følelsesmessige belastninger. Med riktig behandling kan de fleste likevel leve fullverdige og produktive liv. I tillegg øker langvarig betennelse, særlig i tykktarmen, risikoen for å utvikle tykk- og endetarmskreft. Mange pasienter må derfor gjennomgå regelmessige kontrollkoloskopier.