Immunosenescens

Immunosenescens er den gradvise svekkelsen og omformingen av immunsystemet som følger med naturlig aldring.

Denne sammensatte prosessen påvirker både den medfødte (førstelinje) og den ervervede (spesialiserte) delen av immunforsvaret. Den fører til redusert evne til å svare på nye infeksjoner og dårligere effekt av vaksinasjon hos eldre. Det dreier seg ikke bare om en svekkelse av immunsystemet, men snarere om en dysregulering. Sentrale endringer i det ervervede immunforsvaret omfatter tilbakedanning (involusjon) av thymus, det viktigste stedet for T-celleutvikling. Dette gir en betydelig nedgang i produksjonen av nye, "naive" T-celler, som er avgjørende for å gjenkjenne og bekjempe nye patogener. Immunsystemet hos eldre domineres derfor av langlevde "hukommelses"-T-celler. Disse er mindre effektive mot nye trusler og kan bidra til en tilstand av kronisk betennelse.

På samme måte gjennomgår B-cellene, som produserer antistoffer, en aldersrelatert svekkelse. Dette gir et mindre variert antistoffrepertoar og et svakere respons på immunisering. Også det medfødte immunforsvaret endres, ved at celler som nøytrofile granulocytter og makrofager får nedsatt funksjon. Paradoksalt nok svekkes responsen mot akutte trusler, samtidig som det generelle betennelsesnivået i kroppen har en tendens til å øke med alderen. Denne kroniske, lavgradige og sterile betennelsen er et kjennetegn ved aldring kjent som "inflammaging", og immunosenescens er en viktig bidragsyter til den.

Immunosenescens er et sentralt begrep innen geroscience, læren om aldringens biologi. Det er nært knyttet til andre grunnleggende aldringsprosesser, som cellulær senescens, der celler slutter å dele seg og kan skille ut betennelsesfremmende molekyler. Opphopningen av slike senescente celler, også innad i immunsystemet, bidrar til å drive inflammaging-tilstanden. Sett fra et evolusjonært perspektiv ble immunsystemet optimalisert for overlevelse gjennom de reproduktive årene, ikke for de lange levealderne som er vanlige i dag. Det gjør systemet sårbart for svekkelse senere i livet.

Den kliniske betydningen av immunosenescens er stor. Det er en viktig grunn til at eldre er mer utsatt for infeksjonssykdommer som influensa, lungebetennelse og helvetesild, og til at de får alvorligere forløp av disse sykdommene. Det ligger også bak den økte forekomsten av kreft og autoimmune sykdommer hos eldre, når immunsystemets overvåkning og regulering svikter. Å forstå mekanismene bak immunosenescens er et sentralt mål for å fremme sunn aldring. Forskningen fokuserer på tiltak som målrettede behandlinger (for eksempel mTOR-hemmere), livsstilsendringer og forbedrede vaksinasjonsstrategier for å forynge eller støtte det aldrende immunsystemet.

Den gradvise svekkelsen og omformingen av immunsystemet som følger med naturlig aldring.

Den gradvise svekkelsen og omformingen av immunsystemet som følger med naturlig aldring.