Holistisk filosofi

Holistisk filosofi i medisinen er en tilnærming til helsehjelp som legger vekt på behandling av hele mennesket. Den tar hensyn til de sammensatte forbindelsene mellom kropp, sinn, ånd og omgivelser. Dette perspektivet hevder at helse er en tilstand av fullstendig velvære, ikke bare fravær av sykdom. En holistisk behandler fokuserer ikke snevert på et bestemt symptom eller en bestemt lidelse. I stedet forsøker vedkommende å forstå hele konteksten i pasientens liv. Dette omfatter kosthold, stressnivå, følelsesmessig tilstand, relasjoner og åndelig tro. Kjerneprinsippet er at disse ulike sidene henger sammen. En ubalanse på ett område kan gi seg utslag i sykdom på et annet.

I praksis står denne filosofien i kontrast til en rent reduksjonistisk modell. Den reduksjonistiske modellen har en tendens til å isolere og behandle et sykt organ eller et patogen uten nødvendigvis å ta tak i de underliggende forholdene som kan ha bidratt til sykdommen. En holistisk vurdering er derfor omfattende. Målet er å identifisere og behandle de grunnleggende årsakene til et helseproblem. En pasient med kroniske hodepine kan for eksempel bli vurdert ikke bare for nevrologiske årsaker, men også for ernæringsmangler, holdningsvaner, arbeidsrelatert stress eller uløste følelsesmessige konflikter. Målet er å støtte kroppens naturlige tilhelingsevne ved å gjenopprette den samlede balansen.

Tanken om holisme er ikke ny. Røttene kan spores tilbake til gamle helbredelsestradisjoner som ayurveda i India og tradisjonell kinesisk medisin. Begge har lenge sett på kropp og sinn som et samlet system. I den vestlige verden ble begrepet «holisme» innført på begynnelsen av 1900-tallet av Jan Smuts. Han hevdet at «helheten er større enn summen av delene». Filosofien fikk betydelig gjennomslag i siste halvdel av 1900-tallet. Det skjedde som en reaksjon på den økende spesialiseringen og den opplevde avpersonaliseringen i konvensjonell medisin. I dag ligger den holistiske filosofien til grunn for mange praksiser innenfor komplementær og alternativ medisin (KAM). Den er også et grunnleggende prinsipp i det voksende feltet integrativ medisin, som søker å kombinere det beste fra konvensjonell behandling med kunnskapsbaserte komplementære terapier.

For pasienter ligger betydningen av en holistisk filosofi i at den fremmer pasientsentrert omsorg og myndiggjøring. Den oppfordrer den enkelte til å ta en aktiv rolle i egen helse og velvære. Pasienten blir ikke bare en passiv mottaker av behandling. Ved å ta tak i de grunnleggende årsakene til sykdom og legge vekt på forebygging kan denne tilnærmingen gi mer varige helseresultater og bedre livskvalitet. Den løfter frem livsstilsendringer som primære verktøy for å oppnå og opprettholde god helse. Eksempler er bedre ernæring, regelmessig mosjon og teknikker for stresshåndtering. Enkelte terapier knyttet til holisme mangler den grundige vitenskapelige valideringen som konvensjonelle behandlinger har. Likevel blir den underliggende filosofien om å behandle hele mennesket i økende grad anerkjent som en viktig del av effektiv, medfølende og helhetlig medisinsk omsorg.