Familiær Parkinsons sykdom

Familiær Parkinsons sykdom er en form for Parkinson som går i familier og er direkte knyttet til bestemte arvelige genmutasjoner. De aller fleste tilfellene av Parkinsons sykdom (PD), omtrent 85–90 %, regnes som sporadiske eller idiopatiske. Det betyr at de ikke har noen kjent årsak. Familiær PD utgjør de resterende 10–15 %. Denne formen er som regel monogen. Det vil si at en mutasjon i ett enkelt gen er nok til å øke risikoen for å utvikle sykdommen betydelig.

Forskere har identifisert flere sentrale gener forbundet med familiær PD. Mutasjoner i gener som SNCA (alfa-synuklein) og LRRK2 arves autosomalt dominant. Da er det nok med én kopi av det muterte genet for å øke sykdomsrisikoen. LRRK2-mutasjoner er blant de vanligste genetiske bidragsyterne til PD. Andre gener, som PARKIN, PINK1 og DJ-1, arves autosomalt recessivt og krever to kopier av det muterte genet. Disse recessive formene er ofte forbundet med tidligere sykdomsdebut, noen ganger før 50 års alder. De er en viktig årsak til det som kalles tidligdebuterende Parkinsons sykdom.

Studiet av familiær Parkinson har vært grunnleggende for å forstå de molekylære og cellulære mekanismene bak alle former for sykdommen. Oppdagelsen av at SNCA-genet koder for alfa-synuklein, hovedproteinet i Lewy-legemer, ga den første direkte koblingen mellom genetikk og sykdommens patologi. Lewy-legemer er det patologiske kjennetegnet ved PD. Dette funnet bekreftet at aggregering av dette proteinet er en sentral hendelse i den nevrodegenerative prosessen.

På samme måte har forskning på gener som PARKIN og PINK1 fremhevet den kritiske rollen som mitokondriell dysfunksjon og cellenes avfallshåndteringssystemer (autofagi og ubiquitin-proteasom-systemet) spiller for helsen til dopaminproduserende nevroner. Innsikten fra disse sjeldne genetiske formene har belyst sentrale biologiske signalveier som også er forstyrret ved sporadisk PD. Det tyder på at begge formene for sykdommen kan dele felles underliggende mekanismer. Dette har visket ut skillet mellom familiær og sporadisk PD. Mange forskere ser nå på sykdommen som et spektrum påvirket av en kombinasjon av genetisk disposisjon og miljøfaktorer.

For pasienter og familier kan påvisning av en genetisk årsak til Parkinson ha store konsekvenser. Gentesting kan gi en sikker diagnose, gi informasjon om prognose og hjelpe andre familiemedlemmer med å forstå sin egen risiko. Denne kunnskapen kan gjøre det mulig å delta i genspesifikke kliniske studier og ta velinformerte livsvalg. Samtidig reiser den kompliserte etiske og følelsesmessige spørsmål knyttet til genetisk personvern og den psykiske belastningen ved å kjenne sin egen risiko.

For forsknings- og helsemiljøene gir familiær PD en kraftfull modell for utvikling av nye behandlinger. Ved å forstå den nøyaktige defekten som en bestemt genmutasjon forårsaker, kan forskere utforme målrettede terapier. Legemidler kjent som LRRK2-hemmere er for tiden i kliniske studier. Målet er å korrigere den økte aktiviteten i LRRK2-enzymet som skyldes mutasjoner. Dette er et viktig skritt mot presisjonsmedisin i nevrologien. Det gir håp om at behandlinger utviklet for spesifikke genetiske former for Parkinson en dag kan komme en langt større pasientgruppe til gode.