Digitalis

Digitalis er en gruppe legemidler som utvinnes fra revebjelleplanten. De viktigste virkestoffene er digoksin og digitoksin. Disse legemidlene kalles hjerteglykosider. De virker ved å hemme et enzym som kalles natrium-kalium-ATPase i hjertets muskelceller. Dette fører til økt konsentrasjon av natrium inne i cellene, noe som igjen øker nivået av kalsium inne i cellene. Det økte kalsiumnivået styrker kraften i hjertets muskelsammentrekninger. Denne effekten kalles positiv inotropi. Den sterkere pumpevirkningen bidrar til å bedre blodsirkulasjonen hos pasienter med hjertesvikt. Hjertesvikt kjennetegnes av en svekket hjertemuskel.

I tillegg til å styrke sammentrekningene har digitalis også betydelige elektriske effekter på hjertet. Legemidlet øker aktiviteten i vagusnerven. Dette bremser ledningen av elektriske impulser gjennom den atrioventrikulære (AV) noden. AV-noden er den elektriske forbindelsen mellom hjertets øvre og nedre kamre. Denne virkningen senker en rask hjertefrekvens (en negativ kronotrop effekt). Det er særlig gunstig for å kontrollere den raske og uregelmessige ventrikulære responsen som ofte sees ved atrieflimmer.

Kontekst og historie

Den medisinske bruken av revebjelleplanten ble systematisk dokumentert av den engelske legen William Withering i hans publikasjon fra 1785, An Account of the Foxglove and some of its Medical Uses. Withering beskrev effekten mot vattersott (ødem), en tilstand som i dag regnes som et karakteristisk symptom på kongestiv hjertesvikt. I nesten 200 år var digitalispreparater en hjørnestein i behandlingen av denne tilstanden.

I moderne kardiologi har rollen til digitalis endret seg. Legemidlet regnes ikke lenger som førstevalg ved hjertesvikt. Grunnen er utviklingen av tryggere og mer effektive legemiddelgrupper, som ACE-hemmere, betablokkere og mineralkortikoidreseptorantagonister. I dag forskrives digitalis (oftest som digoksin) vanligvis til pasienter som fortsatt har symptomer til tross for optimal behandling med moderne legemidler. Dette gjelder særlig pasienter med samtidig atrieflimmer.

Betydning for pasienter

Et kritisk aspekt ved digitalisbehandling er den smale terapeutiske bredden. Det betyr at dosen som gir behandlingseffekt, ligger svært nær en dose som kan gi forgiftning. Digitalisforgiftning er en alvorlig medisinsk tilstand. Symptomene spenner fra kvalme, oppkast og forvirring til karakteristiske synsforstyrrelser, som å se gulgrønne ringer rundt lyskilder. De farligste komplikasjonene er livstruende hjerterytmeforstyrrelser.

På grunn av denne risikoen krever pasienter som behandles med digitalis nøye og regelmessig oppfølging. Dette omfatter blodprøver for å måle legemiddelkonsentrasjon og elektrolyttnivåer, særlig kalium. Lavt kaliumnivå kan utløse forgiftning. Selv om bruken har gått ned, er digitalis fortsatt et potent og historisk viktig legemiddel. Det illustrerer den fine grensen mellom en plantes terapeutiske og giftige egenskaper.

Digitalis er en gruppe legemidler, kjent som hjerteglykosider, som utvinnes fra revebjelleplanten (Digitalis purpurea). De brukes til å behandle visse hjertesykdommer, først og fremst kongestiv hjertesvikt og atrieflimmer.

Digitalis er en gruppe legemidler, kjent som hjerteglykosider, som utvinnes fra revebjelleplanten (Digitalis purpurea). De brukes til å behandle visse hjertesykdommer, først og fremst kongestiv hjertesvikt og atrieflimmer.