Kontinuerlig positivt luftveistrykk (CPAP)

Behandling med kontinuerlig positivt luftveistrykk (CPAP) er den vanligste og mest effektive ikke-kirurgiske behandlingen for obstruktiv søvnapné (OSA). Behandlingen leverer en jevn strøm av trykkluft som virker som en «pneumatisk skinne». Den holder brukerens luftveier fysisk åpne og hindrer at det bløte vevet i svelget faller sammen under søvn. Et vanlig CPAP-system består av tre hovedkomponenter: en liten og stillegående luftpumpe (CPAP-maskinen), en fleksibel slange og en maske. Maskene finnes i flere utforminger som passer ulike behov og komfortpreferanser. Nesepropper plasseres i neseborene, nesemasker dekker nesen, og helansiktsmasker dekker både nese og munn.

CPAP-behandling starter vanligvis etter at OSA er påvist ved en søvnregistrering, kalt polysomnografi. En lege forskriver et bestemt lufttrykk, målt i centimeter vannsøyle (cm H₂O). Trykket kalibreres slik at det er akkurat høyt nok til å hindre at luftveiene faller sammen hos den enkelte pasient. Moderne CPAP-maskiner har funksjoner som skal øke komforten og etterlevelsen. En «rampefunksjon» starter med lavt trykk og øker det gradvis til forskrevet nivå mens brukeren sovner. Mange apparater har også en oppvarmet fukter som tilfører fuktighet til luften. Dette hindrer tørrhet i nesegangene og svelget.

CPAP regnes som gullstandarden for behandling av moderat til alvorlig obstruktiv søvnapné. Selv om andre behandlinger finnes, foretrekkes CPAP ofte på grunn av høy effekt og at metoden ikke er invasiv. Alternative tilnærminger inkluderer livsstilsendringer som vektreduksjon og å unngå alkohol før leggetid, apparater i munnen som endrer stillingen på kjeven eller tungen, samt kirurgiske inngrep for å fjerne eller stive av overflødig vev i svelget. Disse metodene er imidlertid ikke nødvendigvis egnet eller effektive for alle pasienter. CPAP inngår i en bredere gruppe behandlinger med positivt luftveistrykk (PAP). Gruppen omfatter også automatisk PAP (APAP), der maskinen justerer trykket for hvert åndedrag, og bilevel PAP (BiPAP), som gir høyere trykk ved innånding og lavere trykk ved utånding. BiPAP brukes ofte hos pasienter som trenger svært høyt trykk eller har andre samtidige luftveissykdommer.

For pasienter med obstruktiv søvnapné kan jevnlig bruk av CPAP-behandling være livsforandrende. Behandlingen retter seg direkte mot hovedsymptomene ved lidelsen, som høy snorking, episoder med kvelning eller gisping under søvn og invalidiserende søvnighet på dagtid. Ved å gjenopprette normale pustemønstre og gi sammenhengende, gjenoppbyggende søvn opplever brukerne ofte betydelig bedre energinivå, kognitiv funksjon og humør. Utover symptomlindring ligger betydningen av CPAP i evnen til å redusere de alvorlige langsiktige helserisikoene ved ubehandlet søvnapné. Behandlingen hindrer de gjentatte fallene i oksygenmetningen i blodet og belastningen på hjerte- og karsystemet. Dermed reduseres risikoen betydelig for å utvikle eller forverre tilstander som høyt blodtrykk, hjertesykdom, hjerneslag og type 2-diabetes. Dette bedrer både livskvaliteten og de langsiktige helseutfallene.