medical term
Det autonome nervesystemet
ˌɔːtəˈnɒmɪk ˈnɜːrvəs ˈsɪstəm
Også kjent som: Det ufrivillige nervesystemet, Det viscerale nervesystemet, ANS
Oversikt
Det autonome nervesystemet (ANS) er en sentral del av det perifere nervesystemet. Det arbeider stort sett ubevisst og regulerer livsviktige kroppsfunksjoner. Systemet styrer de indre organene og kjertlene, og sørger for at kroppen opprettholder et stabilt indre miljø. Denne tilstanden kalles homeostase. ANS forstås best gjennom sine to hoveddeler, som ofte virker motsatt av hverandre: det sympatiske nervesystemet og det parasympatiske nervesystemet.
Den sympatiske delen er kjent for å styre «kjemp eller flykt»-responsen. Når kroppen oppfatter en trussel eller stress, aktiveres dette systemet for å forberede intens fysisk aktivitet. Det øker hjertefrekvensen, hever blodtrykket, leder blodet til musklene og utvider pupillene. Den parasympatiske delen styrer derimot aktivitetene som gjerne kalles «hvile og fordøy» eller «spis og forplant deg». Den sparer energi ved å senke hjertefrekvensen, øke aktiviteten i tarm og kjertler, og slappe av lukkemusklene i mage-tarm-kanalen. En tredje og mindre omtalt komponent er det enteriske nervesystemet. Dette fungerer halvt uavhengig og styrer mage-tarm-systemet.
Kontekst
Nervesystemet som helhet deles inn i sentralnervesystemet (CNS), som består av hjernen og ryggmargen, og det perifere nervesystemet (PNS), som omfatter alle nervene utenfor CNS. PNS deles videre inn etter funksjon. Det somatiske nervesystemet styrer viljestyrte bevegelser, som å gå eller ta opp en gjenstand, ved å innervere skjelettmuskulatur. Det autonome nervesystemet gir derimot den ufrivillige motoriske kontrollen over glatt muskulatur, hjertemuskulatur og kjertler. Dermed styrer det kroppens indre maskineri uten bevisst innsats.
Betydning
At det autonome nervesystemet fungerer som det skal, er avgjørende for overlevelse og velvære. De stadige, små justeringene gjør at kroppen kan reagere riktig på både indre og ytre endringer. Dette gjelder alt fra å regulere kroppstemperaturen til å styre hjerte- og karsystemet under fysisk aktivitet. Når ANS svikter, oppstår tilstanden dysautonomi. Den kan gi et bredt spekter av invalidiserende symptomer. Blant disse er besvimelser, ustabilt blodtrykk, fordøyelsesplager og manglende evne til å regulere hjertefrekvensen. Slike symptomer sees blant annet ved postural ortostatisk takykardisyndrom (POTS). Forståelse av ANS er derfor viktig for å diagnostisere og behandle mange kroniske sykdommer som rammer millioner av mennesker verden over.