Apné

Apné er et medisinsk begrep for en forbigående pause i pustingen. Korte pauser kan forekomme normalt, men klinisk betydningsfull apné innebærer at luftstrømmen opphører fullstendig i ti sekunder eller mer. Slike episoder er som oftest knyttet til søvn og danner grunnlaget for en gruppe tilstander kjent som søvnapné. Under en apnéepisode kan oksygennivået i blodet synke (hypoksemi), samtidig som karbondioksidnivået kan stige (hyperkapni). Som en respons vekker hjernen personen kortvarig fra søvnen for å gjenopprette normal pusting. Dette skjer ofte så raskt at personen ikke husker det. Likevel kan det inntreffe flere hundre ganger per natt og forstyrre søvnarkitekturen kraftig.

Det finnes tre hovedtyper søvnapné. Den vanligste er obstruktiv søvnapné (OSA), som oppstår når musklene bakerst i svelget slapper av og ikke klarer å holde luftveien åpen. Da oppstår en fysisk blokkering, selv om det fortsatt gjøres pustebevegelser. Sentral søvnapné (CSA) er sjeldnere og skyldes at hjernen ikke sender riktige signaler til musklene som styrer pustingen. I dette tilfellet gjøres det ingen forsøk på å puste. Den tredje typen, blandet apné eller kompleks søvnapné, er en kombinasjon av både obstruktive og sentrale episoder.

Apné er en hjørnestein i søvnmedisinen og den viktigste hendelsen som måles ved diagnostikk av søvnrelaterte pustelidelser. Gullstandarden for diagnose er en søvnregistrering gjennom natten, kalt polysomnografi. Denne registrerer hjernebølger, oksygenmetning i blodet, hjertefrekvens, pusting og kroppsbevegelser. Alvorlighetsgraden av søvnapné angis ved apné-hypopné-indeksen (AHI). Denne måler gjennomsnittlig antall apné- og hypopnéepisoder (overfladisk pusting) per time søvn. Behandlingen varierer med type og alvorlighetsgrad, men omfatter ofte livsstilstiltak som vektreduksjon, posisjonsterapi og bruk av CPAP-maskin (Continuous Positive Airway Pressure). Maskinen gir en jevn luftstrøm som holder luftveien åpen under søvn.

For pasienter og allmennheten er det viktig å forstå apné. Tilstanden er vanlig, men alvorlig, og kan gi betydelige helsemessige konsekvenser hvis den ikke behandles. Gjentatt oksygenmangel og oppstykket søvn belaster hjerte- og karsystemet betydelig. Dette øker risikoen for alvorlige helseproblemer som høyt blodtrykk, hjerteinfarkt, hjerneslag, atrieflimmer og diabetes type 2. I tillegg kan den uttalte søvnigheten på dagtid, som skyldes dårlig søvnkvalitet, svekke kognitiv funksjon, redusere produktivitet og øke risikoen for ulykker, særlig ved bilkjøring. Å kjenne igjen symptomene er første skritt mot diagnose og effektiv behandling. Typiske symptomer er høylytt snorking, gisping etter luft under søvn og overdreven tretthet på dagtid. Riktig behandling kan bedre livskvaliteten betraktelig og redusere risikoen for langsiktige helseskader.