Antioksidanter

Antioksidanter er stoffer som kan forebygge eller bremse skade på celler forårsaket av frie radikaler. Frie radikaler er ustabile molekyler som kroppen produserer som en reaksjon på stoffskiftet og miljøpåvirkninger. De kalles noen ganger «frie radikal-fangere». Prosessen som danner frie radikaler kalles oksidasjon. Dette er en normal og nødvendig prosess i kroppen. Når produksjonen av frie radikaler overgår kroppens evne til å regulere dem, oppstår en tilstand kjent som oksidativt stress. Denne ubalansen kan skade viktige cellekomponenter, deriblant DNA, lipider og proteiner. Den antas å bidra til aldringsprosessen.

Antioksidantens hovedfunksjon er å nøytralisere frie radikaler ved å avgi et av sine egne elektroner. Slik avsluttes kjedereaksjonen der elektroner stjeles. Det er viktig at antioksidantmolekylet selv forblir stabilt og ikke blir et fritt radikal i prosessen. Dermed brytes syklusen av skade. Menneskekroppen har sitt eget komplekse system av endogene antioksidanter, som glutation og katalase. Den er også avhengig av eksterne (eksogene) kilder, hovedsakelig fra kosten, for å opprettholde en sunn balanse.

I en bredere sammenheng innen ernæring og forebyggende medisin er antioksidanter en hjørnestein i et sunt kosthold. De finnes rikelig i plantebasert mat, særlig i frukt og grønnsaker. Kjente antioksidanter fra kosten omfatter vitamin C og E, betakaroten (et forstadium til vitamin A), og mineraler som selen og mangan. Disse mineralene er viktige kofaktorer for antioksidantenzymer. Mat som er rik på disse stoffene inkluderer bær, sitrusfrukter, grønne bladgrønnsaker, nøtter og fullkorn. De sterke fargene i mange frukter og grønnsaker skyldes ofte pigmenter som flavonoider og karotenoider. Disse har selv kraftige antioksidantegenskaper.

Den vitenskapelige interessen for antioksidanter kommer av deres potensielle rolle i å motvirke oksidativt stress. Oksidativt stress er knyttet til utviklingen av en rekke kroniske tilstander. Blant disse er hjerte- og karsykdommer, enkelte krefttyper, nevrodegenerative sykdommer som Alzheimers sykdom, og betennelsessykdommer. Teorien er at et kosthold rikt på antioksidanter kan bidra til å redusere risikoen for disse sykdommene ved å begrense celleskade.

For pasienter og allmennheten har antioksidanter blitt sterkt omtalt som en nøkkel til helse og et langt liv. Dette har ført til et stort marked for antioksidanttilskudd. Det vitenskapelige bildet er imidlertid mer nyansert. Mange observasjonsstudier viser en sterk sammenheng mellom kosthold rikt på antioksidantholdig mat og bedre helse. Nytten av høye doser antioksidanttilskudd er derimot ikke konsekvent bekreftet i store randomiserte kontrollerte studier. I enkelte tilfeller har studier til og med funnet økt risiko for skade. Et eksempel er høye doser betakarotentilskudd hos røykere.

Dette avviket tyder på at helsegevinstene ved et kosthold rikt på frukt og grønnsaker kan skyldes en synergieffekt av en kompleks blanding av næringsstoffer, fiber og andre plantestoffer. Effekten kommer altså ikke fra isolerte antioksidanter i høye doser. Dagens konsensus blant de fleste helseorganisasjoner er derfor å anbefale at antioksidanter inntas gjennom et balansert kosthold av hele matvarer. Man bør ikke stole på tilskudd for å forebygge sykdom.